LUNEFULLE HØSTKARPER
av Audun Skjølberg

Av Tom Ole fikk jeg det ærefulle oppdraget å dekke NCS`s første fish in i Klubbvannet denne høsten. Dagen ved vannet var virkelig flott, med høy sol fra tilnærmet skyfri himmel. Ville storkarpene vise seg?

Fin deltagelse

Jeg møter Espen Grønberg i en av de midtre vikene. Han har valgt plassen som grenser til litt større dyp, og avfisker kanten like utenfor en skogremse med overhengende trær. Appelsin-store fôrkuler kastes ut i håp om karpenapp litt lenger ut på dagen.

Lenger bort møter jeg Charlie Haug, pådriver og entusiastisk karpefanatiker, godt i gang med sitt landnære feeder- og duppfiske. Sola står midt i mot, og akkurat nå kjennes det mer ut som sommer enn høst, varmen er intens. Spenningen stiger.

Etter å ha gått hele runden rundt vannet kan jeg konkludere med et godt frammøte. I tillegg til Espen og Charlie, har Stig Helge og Arve, Roger, Terje med følge, Øyvind, Siggen og Øyvind funnet hver sine viker. Helt bortest fisker Espen Granerud.

Taktikk

”Det er utrolig hvor nærme karpene går langs land”, forklarer Charlie meg, og lemper en fylt feeder og det kritisk avbalanserte krokagnet ut igjen. Det lander cirka 3 meter fra vannkanten, det skal visstnok ikke mer til. Duppen fiskes litt lenger ute, mot en gruppe nøkkeroser som enda ikke har bukket under etter første frostnatta. Alt roer seg etter kastene, så er det bare å lene seg godt tilbake i meitestolen.

De aller fleste velger faktisk denne måten å avfiske plassene på, et dupptakkel i tillegg til et følsomt bunntakkel. Det piper plutselig iltert over hos Roger, bunnmeitestanga heves mot himmelen i et mothugg. Litt seinere glir en fin, liten skjellkarpe over i mesh`n. Det snakkes borte hos Stig Helge og Arve også, de har visstnok truffet godt. Vi ser stadig at små-karpene vippes over i keep-nettet. Espen Granerud fortviler litt på nyplassen. Han forteller om et par patruljerende fisk helt inne i vegetasjonen, ganske store også, men de virker totalt uinspirerte. ”For fint og stille vær”, får jeg høre.

Et perfekt vann

Charlie speider etter de kjærkomne karpeboblene.

Hos Espen Grønberg skjer det også lite. Jeg har beveget meg fra en av de borteste plassene, og over mot midten av vannet. Det typiske skogstjernet viser seg fra sine beste sider i dag. Rent fiskemessig holder det mye tilbake, noe Espen ikke er helt fornøyd med, men det er vakkert og stille her. Grunne bukter, enorme vegetasjonsgrupper, næringsrik mudderbunn, hardere bunn i de dypere vikene, overhengende trær og edelløvskog. Vannet har det aller meste. Næringsprofilen bør være i toppsjiktet, det viser kun et enkelt håvtrekk innerts i en av de grunne vikene meg. Masse smådyr, insekter og diverse krepsdyr. Karpene bør kunne vokse seg store. Espen håper det etter hvert blir lettere å komme i kontakt med fisk i 4-kilosklassen og oppover. Vannet huser allerede disse eksemplarene, og enkelte har allerede vært på land, men det er langt mellom dem. Planen er å utfiske selektivt for så å sette ut større fisk, virkelig slå dette vannet opp til å bli en pool for riktige specimens! Espen gleder seg

Endelig

Det rasler i høsttørt gress like rundt svingen, og Charlie jubler i det stille. Jeg runder hjørnet ved det store grantreet. Vi lirker det våte håvnettet til siden, hvilken fisk! ”Som tatt rett ut av legendariske Redmire Pool”, sier jeg og lar fingrene løpe langs fiskens sidelinje. Den er rett og slett nydelig. Store, reglemessige skjell i messingfarge, nesten gull.

De store finnene og den slanke kroppen vitner om en fisk i toppform. ”På bunnen!”, gliser Charlie. Den hadde visstnok tatt agnet med et smell. Nesten tvunget den følsomme feederstanga ut av holderen i nappet. Den Roger i aksjon. bredskaftede kroken lirkes forsiktig ut av munnviken. ”Kun to maiskorn”, forklarer Charlie.

Det er godt å se at karper ennå lar seg fange på de innbydende maiskornene. Jeg får beskjed om at det ikke skal brukes boilies i dette vannet. Det blir det lette og lite utstyrskrevende meitefiske på sitt mest klassiske som skal dyrkes, slik det opprinnelig var. Jeg nikker enig.

God margin

Etter endt fiskedag ble det Stig Helge og Arve som stakk av med seieren når det gjaldt flest fisk, faktisk en ganske overlegen seier. Den innerste, skyggefulle vika viste seg å være et godt valg denne dagen. Det ble etter hvert mange småkarper i keep-nettene. Charlie landet dagens største fisk, det vakre eksemplaret på drøye 2 kilo. Det kunne nok ha vært noe lurere å avholde konkurransen litt seinere på dagen, fra rundt 12 og litt inn i den mørke høstkvelden. Fisket lignet det typiske høstmeitet, med relativt lite aktivitet og enkelte, korte huggperioder. Kanskje det hadde løsnet mer mot kvelden og mørket?

Det gjelder å fôre så lite og nøyaktig som mulig.

Alt i alt kunne dagen oppsummeres som vellykket. NCS`s klubbvann har virkelig et enormt potensiale til å bli et godt karpevann. Det gjelder bare å holde fokusen på jevnlig utfisking og kultivering. Næringsprofilen er meget god, og det kan se ut til at vi etter hvert vil få oppleve et fiske uten sidestykke. Keep-nettet må nok byttes ut med karpesekken, og vekta må oppgraderes til å kunne holde 8 kilo…eller kanskje enda mer?

En velfylt takkelboks er halve moroa. Joda, den satt til slutt, et nydelig eksemplar på drøye 2 kilo. Dagens største!

Litt ned i krokstørrelse, kanskje de kommer på land nå? En konsentrert Espen fra meitekassa. Fisket var tregt i den dype delen av tjernet.

Det er få ting som kan matche det avslappende ventemeitet etter karpe.